Klimaprodukter bre


Breer er sensitive klimaindikatorer. Framstøt og tilbakesmelting av norske breer er et synlig tegn på at klimaet endrer seg. På denne siden vises måleserier av massebalanse og frontendring for utvalgte breer i Norge (fastlandet). Dataene hentes direkte fra NVEs bredatabase. For noen av breene vises også arealkart. Les mer om dataseriene under kartet.


Velg en bre for å se data for massebalanse, frontendring og areal. Save: Last ned data for en bre. Save: Vis posisjon i Norge i kartet til venstre. Save: Vis breen i NVEs breatlas. ID og Hoved refererer til BreID og kode for hovedbrenavn i det siste breatlaset for Norge (Andreassen m.fl., 2012). Tabellen kan sorteres og man kan velge massebalanse, frontendring eller alle serier. År viser antall år med observasjoner. Aktiv viser om målingene er pågående (=1) eller avsluttet (=0).

Frontendring Massebalanse Frontendring & Massebalanse


Mer om produktene
Noen av breene har lange tidsserier (minimum 20 år) av massebalanse eller frontobservasjoner og er valgt ut som hydrologiske referansedatasett for klimaendringsstudier (Fleig m.fl., 2013). Her viser alle seriene målt i Norge hvor vi har data. NVE publiserer resultater av massebalanse og frontendring i rapportserien Glasiologiske undersøkelser i Norge/Glaciological investigations in Norway (for eksempel Kjøllmoen m.fl., 2017), i disse rapportene kan man kan lese mer om undersøkelsene av den enkelte bre. Dataene rapporteres også til World Glacier Monitoring Service og lagres i deres database.

Massebalanse
NVEs massebalanseserier består av årlig (netto), vinter- og sommerbalanse (Andreassen m.fl., 2005; Kjøllmoen m.fl., 2017). Den årlige massebalansen er summen av vinterbalanse og sommerbalanse. Dataene som vises her er offisielle verdier fra NVE. NVE har gjennomgått de 10 lengste seriene og kategorisert de årlige verdiene som ‘original’ (som publisert i rapportserien ‘Glasiologiske undersøkelser i Norge/Glaciological investigations in Norway), ‘homogenisert’ (tidsserien er gjennomgått og kartgrunnlag eller metode er homogenisert for alle eller enkelte år) eller ‘kalibrert’ (perioder er kalibrert med kartdata). Fem av seriene (Engabreen, Nigardsbreen, Rembesdalskåka, Ålfotbreen og Hansebreen) har blitt helt eller delvis kalibrert (Andreassen m.fl., 2016). Videre har en rekke av de korte tidsseriene også blitt homogenisert (Kjøllmoen, 2017). Er massebalanse en klimaindikator? Svaret på dette er både ja og nei. På kort sikt reflekterer vinterbalansen og sommerbalansen værforholdene det året. Den årlige balansen forteller om breen mistet eller ble tilført masse det året. Ser man på en lang tidsserie må man være mer forsiktig fordi breens geometri og dynamikk endrer seg som tilpasning til klima.

Frontendring (lengde)
Frontendring hentes fra årlige, gjentatte målinger av avstand fra et eller flere fastpunkt foran breen til brefronten. Frontendringen må ikke måles hvert år for å få en kontinuerlig serie. Hvis et år mangler i en serie vil man ved måling året etter få to års frontendring i stedet. Noen av frontseriene er likevel brutte (diskontinuerlige). Det skyldes at punktet det har vært målt fra har gått tapt, og dette vises som en rød linje i diagrammet. Målinger av frontposisjon viser hvordan breens lengde endrer seg. Sett over lenger tid indikerer også frontposisjonsmålingene hvordan breens areal og volum endrer seg. Hvor raskt endringer i breens masse vil vises som endring i frontposisjonen avhenger av breens geometri og av breens massebalansegradient. En kort, bratt bre vil reagere raskere på klimaendringer enn en lengre og slakere bre.

Areal
Breareal er hentet fra detaljerte brekart, andre topografiske kart og fra breomkrets avledet fra satellittbilder for en del av breene. Areal vises som tabell og som kartfigur. Merk at det vil alltid være usikkerheter i arealestimatene siden man bruker ulike kilder og siden snøforholdene varierer (Andreassen m.fl. 2008). For å se på endringer av breareal for store regioner kan man sammenligne breutbredelse fra det norske breatlaset basert på bilder fra 1999-2006 (Andreasssen m.fl., 2012) med eldre topografiske kart. Dette er blitt gjort i flere regioner i Norge: i Jotunheimen (Andreassen m.fl., 2008), Svartisen (Paul og Andreassen, 2009), Jostedalsbreen (Paul m.fl., 2011), og for hele Norge (Winsvold m.fl., 2014). I Jotunheimen ble brearealet redusert med 10% fra ~1966-1983 til 2003, mens i Svartisen-området var det liten endring (-1%) fra1968 til 1999. For området rundt Jostedalsbreen minket brearealet med 9% fra 1966 til 2006. I Finnmark minket de fem største platåbreene med hele 28% fra 1966 til 2006. Selv om tidsperiodene er forskjellige slik at resultatene ikke er direkte sammenlignbare, viser resultatene tydelig at det er regionale forskjeller i breenes utvikling i Norge siden 1960-tallet. Totalt er hele brearealet i Norge redusert med 11% fra 1960-tallet til 2000-tallet. Breendringene kan ses i NVEs breatlas (hak av breflater i kartlag).

Referanser og mer informasjon:
NVEs internettsider:www.nve.no/bre
Andreassen, L.M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, R.V. Engeset and N. Haakensen. 2005. Glacier mass balance and length variations in Norway. Annals of Glaciology, 42, 317–325.
Andreassen, L.M., F. Paul, A. Kääb and J.E. Hausberg. 2008. Landsat-derived glacier inventory for Jotunheimen, Norway, and deduced glacier changes since the 1930s. The Cryosphere, 2, 131–145. (pdf)
Andreassen, L.M., S.H. Winsvold, F. Paul and J.E. Hausberg. 2012. Inventory of Norwegian glaciers. NVE Rapport 38.(pdf)
Andreassen, L.M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen and R.V. Engeset. 2016. Reanalysis of long-term series of glaciological and geodetic mass balance for 10 Norwegian glaciers, The Cryosphere, 10, 535-552, doi:10.5194/tc-10-535-2016, 2016.(pdf)
Fleig, A.K. (ed.), L.M. Andreassen, E. Barfod, J. Haga, L.E.Haugen, H. Hisdal, K. Melvold and T. Saloranta. 2013. Norwegian hydrological reference dataset for climate change studies. NVE Rapport, 2. (pdf)
Kjøllmoen, B. 2017. Homogenisering av korte massebalanseserier i Norge. NVE Rapport 33- 201, 130 p. (pdf)
Kjøllmoen, B. (Ed.), L. M. Andreassen, H. Elvehøy, M. Jackson and K. Melvold. 2017:.Glaciological investigations in Norway in 2016. NVE Report 76 2017, 95 p. +app.(pdf)
Paul, F. and L.M. Andreassen. 2009. A new glacier inventory for the Svartisen region (Norway) from Landsat ETM+ data: Challenges and change assessment. Journal of Glaciology, 55 (192), 607–618.
Paul, F., L.M. Andreassen and S.H. Winsvold. 2011. A new glacier inventory for the Jostedalsbreen region, Norway, from Landsat TM scenes of 2006 and changes since 1966. Annals of Glaciology, 52 (59), 153–162.
Winsvold, S.H., L.M. Andreassen and C. Kienholz. 2014. Glacier area and length changes in Norway from repeat inventories. The Cryosphere, 8, 1885-1903.(pdf)